Den Esotreiske Lære har forskjellige forgreininger, og også forskjellige navn. Noen kaller den Teosofi, Antroposofi og noen for Tidløs visdom. Den beste betegnelsen er egentlig Åndsvitenskap. Esoterisme er, slik som vitenskapen, basert på iakttagelser.
Teosofi kommer fra gresk, theos: gud og sofia: kunnskap, guddommelig visdom eller kunnskap om det guddommelige.
Esoterisk kommer av gresk, esoterikos: innadvendt. Det som vedrører de indre eller skjulte sider av tilværelsen, dvs. liv og bevissthet.
Den Esoteriske Lære: at alle ideer springer ut fra et overordnet planetarisk tankeprinsipp.
Den moderne esotriske lære er primært basert på ideinnholdet av disse forfatterne:
Helena P. Blavatsky, Annie Besant, C. W. Leadbeater, Geoffrey Hodson, Alice Ann Bailey og Lucille Cedercrans.
Læren sier at det er en evolusjon på jorden, men at det primært er bevisstheten; dvs evnen til å oppfatte og kommunisere med omgivelsene som utvikler seg. I annen rekke kommer de former eller "legemer" som bevisstheten bruker. Læren avslører ny kunnskap etterhvert som menneskehetens bevissthet utvikler seg.
Det er da naturlig og tro at det på jorden finns mennesker som er "eldre" enn mange andre, og som er ferdig med den del av evolusjonen som vedrører menneskelig bevisshet. De mestrer menneskelige problemer. Dette har gjort at de er blitt kalt "Mestre" eller "Adepter". Noen av Mestrene har fortalt hvordan de bar seg ad med å nå målet. Ovenfornevnte forfattere har kanalisert noen av disse Mestrene.
Helena P. Blavatsky for eksempel, formidler en gammel visdomstradisjon i sine bøker. Hun mente å finne i de gamle opprinnelige visdomstradisjoner, en esoterisk kjerne. Denne visdommen inneholdt en universiell og tidløs okkult vitenskap som Hun så på som utgangspunkt for alle senere verdensreligioner og visdomstradisjoner.
Niels Brønsted skriver:
"Den esoteriske lære er et livsssyn, som betrakter alle "ytre" fenomener som uttrykk for energiers virksomhet i "indre" dimensjoner. Det er derfor man bruker betegnelsen esotrisk, som betyr innadvendt, i motsetning til eksoterisk, utadvendt. Feks. oppfatter esoterikere menneskekroppen som et slikt ytre fenomen, som er et uttrykk for en iboende, "åndelig" energi og bevissthet. Denne bevissthet frembringes altså ikke av hjernen, men finnes som en selvstendig faktor, som bruker kroppen som sitt redskap i den fysiske verden.
Denne anskuelse har store konsekvenser for oppfattelsen av menneskets tilværelse, for det innebærer at dets bevissthet - dvs dets evne til å oppleve seg selv og sine omgivelser - finnes, før kroppen fødes og overlever dens død. Derfor er mennesket ikke bare et produkt av arv og miljø, men også av tidligere livs opplevelser, erfaringer og personlige relasjoner.
Igjennom disse liv utvikler den indre bevissthet seg fra et primitivt utgangspunkt, som ligger i umiddelbar forlegnelse av dyreriket, frem til åndelige høyder, som er blitt demonstrert så klart for oss av for eksempel Buddha eller Kristus.
Konsekvensen av evolusjonen er, at det finnes en gruppe av høytutviklede individer, som har fullført menneskestadiet, og som lever og utvikler seg videre i de åndelige dimensjoner. De kaller seg selv Mestre eller menneskehetens eldre brødre. Noen av disse har forklart hvordan de nædde deres mål, og det er primert dette erfaringsmateriale den esoteriske lære bygger på".
Niels Brønsted, Manas 2005