Som eksempel på en slik uventet bevissthetsutvidelse, vil jeg fortelle om en opplevelse jeg hadde for mange år siden. Jeg hadde reist for å besøke to onkler som bodde landlig til i vakker Nordnorsk natur. Det var i slutten av mars måned.
Jeg overnattet alene i et naust, et båthus der den ene delen var innredet for overnatting. Tidlig en morgen våknet jeg og gikk ned i fjæra. Det var helt lyst, men solen hadde ennå ikke kommet opp over fjellene.
Luften var klar og kjølig.
Plutselig kjente jeg meg omhyllet av en psykisk varme. Den fyllte hele kroppen og bevisstheten. Da så og følte jeg kjærligheten. En kjærlighet som ikke er kjønnsbetinget, den elsker livet i livet. En kjærlighet som elsker ubetinget, er kravløs. Den er helt og holdent aksepterende. Jeg opplevde at denne kjærligheten er selve grunnholdningen i universet.
Med mitt fysiske syn så jeg fortsatt fjellene, sjøen, trærne og husene, kort sagt alt det fysiske. Men det var som om jeg så gjennom den fysiske materien. Jeg så at kjærligheten er allestedsnærværende. Den gjennomstrømmer og omfavner hele kosmos. Jeg så at jeg var forbundet med hele universet, at alt liv i sin psykiske struktur er forbundet med alt liv. Atskiltheten som vi opplever i vår daglige bevissthet er en illusjon. Og jeg så at alt er liv. Gresset på marken, trærne, innsektene, dyrene, fiskene, menneskene, ja selv fjellene bestod av dette levende.
Jeg så at kosmisk sett skilles det ikke verdimessig mellom noe som helst liv. Uansett fysisk form og størrelse. Alt liv har en absolutt egenverdi. Jeg så at mine handlinger, i tilegg til å ha en betydning for mine omgivelser, også har en direkte betydning for meg selv. Det jeg gjør mot livet, gjør jeg mot meg selv. Helt konkret. Jeg kunne i denne bevissthetstilstanden ikke ha plukket et gresstrå. Jeg ville umiddelbart ha kjent ubehaget gresstrået ville ha kjent. Jeg kunne ikke engang ha tenkt tanken på å gjøre noe som kunne bli ubehagelig for mine medvesener. Medfølelsen for andre var direkte og overveldende. Jeg fikk en sterk opplevelse av sannheten i bibelen der det står: "Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."
Hele denne tiden opplevde jeg å stå midt i uendeligheten, i evigheten. Opplevelsen var emosjonelt en ekstatisk glede.
Synet forsvant gradvis, men opplevelsen satte sine varige spor.
Terje Martin Eggesvik
Gjengitt med tilatelse.
Sakset ut av ILDSJELEN-magasinet for LIVSKRAFT, BEVISSTHET og ÅNDELIGHET